Lignin er en strukturell biopolymer i planter og et industrielt biprodukt fra produksjon av papirmasse og papir. Lignitys interesse ligger i hva grundig materialteknologi kan gjøre mulig med dette råstoffet.
Råstoffet er ikke det ferdige materialet
Et råstoff bestemmer ikke i seg selv egenskapene til et produkt. Sammensetning, bearbeiding og samspillet mellom bestanddelene er alle viktige når et teknisk materiale utvikles.
Lignitys retning er å utvikle ligninbasert harpikskjemi for herdeplast sammen med biobasert armering. Harpiks og armering behandles som en felles utviklingsoppgave, fremfor å anta at det er nok å bytte ut ett innsatsmateriale.
Koble opprinnelsen til materialets rolle
Den første anvendelsen er isolerende materialer i mønsterkort. Dette fokuset gir programmet en praktisk struktur: harpikssystemer, delvis herdet prepreg og fullt herdede laminatkjerner.
På tvers av formene omfatter spørsmålene materialets ensartethet, herding, komposittegenskaper og egnethet for produksjon. Råstoff- og materialpartnere kan hjelpe med å definere kravene til innsatsmaterialer etter hvert som programmet utvikles.
Miljøverdi må dokumenteres
Et fornybart råstoff gir mulighet til å undersøke et annet materialgrunnlag. Miljøegenskapene som følger av dette, må vurderes for det faktiske materialsystemet og produksjonsforløpet.
Relevant arbeid omfatter å fastslå fornybart innhold, energi- og materialbruk i produksjonen, livsløpspåvirkninger og gjennomførbare muligheter etter endt levetid. Disse forholdene kobler materialets opprinnelse til en anvendelsesspesifikk vurdering av miljøegenskapene.
Lignin er begynnelsen på historien. Det utviklede materialet og de målte egenskapene er utviklingsoppgaven.
Materialartiklene belyser Lignitys tilnærming til kjemi, materialoppbygning og industrielle anvendelser.
Snakk med oss om et materialspørsmål
